Kristiansand S

Blasonering

[Norges løve, gylden med sølv­bladet helle­bard, foran grønn furu, opp­voksende av grønn sten­grunn. Over skjoldet en lukket konge­krone med initialene R.F.P. Kartusj og øvrig inn­ramming i rødt og sølv. På ytterste felt devisen Causa Triumphat Tandem Bona.]

Blason

Fra Kristiansand kommune

Forklaring av byvåpenet

Furu: Byen er grunnlagt på en furumo.
Løve: Kristus – Løven av Juda. Løven er tatt fra Norges riksvåpen.
Øks: Vold, makt. Når løven holder øksen med alle fire labber, betyr det at han (Kristus) har kontroll – behersker vold, makt.
Lukket kongekrone: Byen er grunnlagt av en konge. Andre byers våpen har en murkrone.
Kilde: kristiansand.kommune.no.

§ 1. Definisjon.

Kristiansands våpen har seglform. Dets utforming er vedtatt av bystyret den 08.12.1909. Innholdet er hentet fra byens segl, laget i 1640årene: På rød bunn. Norges løve, gylden med sølvbladet hellebard, foran grønn furu, oppvoksende av grønn stengrunn. Over skjoldet en lukket kongekrone med initialene R.F.P. for «Regna Firmat Pietas» («gudsfrykt styrker rikene»). Kartusj og øvrig innramming i rødt og sølv. På ytterste felt devisen «Cavsa Triumphat Tandem Bona» («Den gode sak seirer tilslutt»).
Kilde: Regler om bruk av Kristiansands byvåpen og segl i ikke kommunalt øyemed, vedtatt av Kristiansand formannskap den 23. august 1989.

Fra Norsk Folke-Kalender for 1854

Ifølge de af Kong Chriſtian d. 4de den 29de October 1641 for Staden udſtedte Privilegier er Stadens Vaaben et Grantræ, hvortil er ſtillet det norſke Rigsvaaben. Overſkriften er S. C: Chr:sis. Undertiden ſeer man over det hele en kongelig Krone, der rimeligviis ſkal minde om Stadens kongelige Stifter og derhos i Omſkrift Sentenſen: Causa triumphat tandem bona ɔ: Den gode Sag ſeirer dog tilſidſt, hvilken formeentlig ſigter til de Vanſkeligheder, der ſtillede ſig i Veien for Stadens Opkomſt.

Der er forøvrigt neppe nogen By i det hele Land, der mere tiltrænger et nyt Sigil end netop Chriſtianſand; thi ſaa ſlet graverede Signeter ſkal man nok forgjæves lede efter. Dette er ſaa meget mere fornødent ſom Løven igjen har faaet Bilen i ſin Lab, og man derhos i enkelte Signeter har et Furutræ. Anledningen til denne Vildfarelſe er Fortællingen om det gamle Furutræ, der ſtaaer paa Kirkegaarden i Chriſtianſand paa øſtre Side af Domkirken og ſom blev ſtaaende efter Ildebranden 1734, da Staden lagdes i Aſke.

An­non­ser

Kontakt

temp-onis@coq.no