Oversettelse
Dette er et utkast til norsk oversettelse av arbeidsutkastet «HTML 5 differences from HTML 4» utgitt 22. januar 2008.
Feil og unøyaktigheter kan ha sneket seg inn. Kun den engelske originalteksten på W3Cs tjener er vederheftig.
Dette er et utkast til norsk oversettelse av arbeidsutkastet «HTML 5 differences from HTML 4» utgitt 22. januar 2008.
Feil og unøyaktigheter kan ha sneket seg inn. Kun den engelske originalteksten på W3Cs tjener er vederheftig.
Opphavsrettslig beskyttet © 2008 W3C® (MIT, ERCIM, Keiō). Alle rettigheter forbeholdes. Underlagt W3Cs ansvarsfraskrivelsesklausul, varemerkebeskyttelse og brukerlisens.
HTML 5 er femte utgave av Nettets kjernespråk, HTML. «HTML 5: forskjeller fra HTML 4» beskriver forskjellene mellom HTML 4 og HTML 5 og gjengir noe av bakgrunnen for forandringene. Dette dokumentet kan komme til å gi unøyaktige opplysninger da HTML 5-standarden fortsatt er under utvikling. Sjekk alltid selve HTML 5-standarden i tvilstilfelle. [HTML5]
Dette avsnittet beskriver dokumentets tilstand da det ble utgitt. Andre dokumenter kan siden ha erstattet det. En liste over gjeldende W3C-utgivelser og siste versjon av dette notatet kan finnes i W3Cs fortegnelse over notater under http://www.w3.org/TR/.
Dette er et første arbeidsutkast utarbeidet av Arbeidsgruppen for HTML, som er en del av HTML-virksomheten. Arbeidsgruppen har til hensikt å utgi dette dokumentet som et arbeidsgruppenotat ved siden av HTML 5-standarden. Det rette forum for tilbakemeldinger er public-html-comments@w3.org, som er en e-postliste med alment tilgjengelig arkiv.
Utgivelse i form av et arbeidsutkast innebærer ikke anerkjennelse fra W3Cs medlemmer. Dette er et utkast og kan når som helst bli forandret, erstattet eller foreldet av andre dokumenter. Det er utilbørlig å henvise til dette dokumentet som noe annet enn et pågående arbeid.
Dette dokumentet ble avfattet av en arbeidsgruppe som er bundet av W3Cs patentretningslinjer av 5. februar 2004. W3C opprettholder en alment tilgjengelig liste over patentkunngjøringer i forbindelse med arbeidsgruppens produkter; nevnte side gir også anvisning på hvordan et patent kunngjøres. En person som besitter faktisk kjennskap til et patent som han mener innbefatter ett eller flere essensielle krav, må kunngjøre disse opplysningene i overensstemmelse med §6 i patentretningslinjene.
HTML har vært i stadig utvikling siden det ble tatt i bruk på Internett tidlig på 1990-tallet. Noen funksjoner er kommet til via standarder, andre gjennom programvareutgivelser. I visse henseender har det skjedd en tilnærming mellom programvare og utviklerpraksis og mot spesifikasjoner og standarder, men på andre områder fortsetter avstanden å øke.
HTML 4 ble en W3C-anbefaling i 1997. Selv om den fortsatt gjør tjeneste som en løselig veiledning i mange av HTMLs kjernefunksjoner, gir den ikke nok opplysninger til å la seg iverksette entydig eller, viktigere, på en måte som er forenlig med en kritisk masse av eksisterende innhold. Det samme gjelder XHTML1, som angir et XML-filformat for HTML 4, samt DOM Level 2 HTML, som fastsetter JavaScript-grensesnitt for både HTML og XHTML. [HTML4] [XHTML1] [DOM2HTML]
HTML 5-utkastet gjenspeiler et forsøk på å studere dagens HTML-iverksettelser og eksisterende innhold, et arbeid som ble påbegynt i 2004. Utkastet:
HTML 5 befinner seg fortsatt på utkaststadiet. Innholdet av HTML 5 – såvel som av dette dokumentet, som avhenger av HTML 5 – er fremdeles oppe til debatt i Arbeidsgruppen for HTML og gjennom WHATWGs e-postliste. Uløste problemer omfatter (listen er ikke uttømmende):
longdesc [lang beskrivelse], alt [alternativ representasjon], summary [sammendrag] og
headers [rad-/kolonnetitler];
style [stil];
HTML 5 er fastsatt på en måte som er forenlig med hvordan nettlesere m.m. behandler eksisterende innhold. For å holde språket forholdsvis enkelt for utviklere er flere elementer og egenskaper utelatt, som angitt i andre deler av dette dokumentet, f.eks. visuelle elementer som med fordel kan erstattes av CSS.
Nettlesere m.m. vil imidlertid alltid være nødt til å tolerere slike utdaterte bestanddeler,
og derfor skjelner spesifikasjonen klart mellom krav for
utviklere og krav for nettlesere m.m. Dette innebærer at utviklere ikke kan benytte elementene
isindex [innholdsfortegnelse] eller plaintext [ren tekst], men nettlesere m.m.
forutsettes å støtte dem på en måte som er forenlig med hvordan disse
elementene tidligere oppførte seg.
Siden HTML 5 har adskilte konformitetskrav for utviklere og for nettlesere m.m., finnes det ikke lenger behov for å markere noe som «frarådet».
HTML 5-spesifikasjonen vil ikke ansees som fullført før det foreligger minst to fullstendige iverksettelser. Dette er en annen fremgangsmåte enn den som ble lagt til grunn for tidligere versjoner av HTML. Målsetningen er å sikre at spesifikasjonen vil kunne iverksettes og være formålstjenlig for formgivere og utviklere når den en gang er ferdig utarbeidet.
Språket HTML 5 har en egen HTML-syntaks som er forenlig
med HTML 4- og XHTML1-dokumenter offentliggjort på Nettet, men ikke
med HTML 4s mer forblommede SGML-funksjoner som
<em/innhold/. Dokumenter som benytter denne «egne» syntaksen, må
overføres med MIME-typen text/html.
For denne syntaksen angir HTML 5 også detaljerte fortolkningsregler (inkludert «feilhåndtering») som i overveiende grad er forenlige med utbredte
iverksettelser. Nettlesere m.m. vil følge disse reglene for kilder
med MIME-typen text/html. Her er et eksempeldokument
i overensstemmelse med HTML-syntaksen:
<!doctype html>
<html>
<head>
<meta charset="UTF-8">
<title>Eksempeldokument</title>
</head>
<body>
<p>Eksempelavsnitt</p>
</body>
</html>
Den andre syntaksen som kan brukes for HTML 5, er XML. Denne syntaksen er
forenlig med XHTML1-dokumenter og ‑iverksettelser. Dokumenter som bruker denne
syntaksen, må sendes med en MIME-type som indikerer XML, og elementene må anbringes
i navnerommet http://www.w3.org/1999/xhtml i samsvar med
bestemmelsene i XML-spesifikasjonene. [XML]
Nedenfor finnes et eksempeldokument i tråd med HTML 5s XML-syntaks.
Merk at XML-dokumenter må ha en MIME-type som angir XML, f.eks.
application/xhtml+xml eller application/xml.
<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
<head>
<title>Eksempeldokument</title>
</head>
<body>
<p>Eksempelavsnitt</p>
</body>
</html>
For HTML 5s HTML-syntaks har utviklere tre måter å angi tegnkoding på:
Content-Type-linje [innholdstypeangivelse];
meta- [tilleggs]element med en charset-egenskap
som angir tegnkodingen, som første datterelement av
head [hode]. F.eks kan <meta charset="UTF-8">
brukes for å angi tegnkodingen UTF-8. Dette avløser behovet for
<meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;
charset=UTF-8">.
For XML-syntaksen må utviklere følge XML-spesifikasjonenes bestemmelser om angivelse av tegnkoding.
HTML 5s HTML-syntaks krever at det angis en dokumenttype for å sikre at nettlesere gjengir siden i standardmodus. Dokumenttypeangivelsen har ingen annen misjon og er derfor valgfri for XML. Dokumenter med en MIME-type som angir XML, behandles alltid i standardmodus. [DOCTYPE]
Dokumenttypeangivelsen er <!DOCTYPE
html>, og i HTML-syntaksen skilles det ikke mellom små og store bokstaver.
Dokumenttypeangivelser fra tidligere versjoner av HTML var lengre fordi
HTML-språket var basert på SGML og derfor krevde henvisning til en
DTD. Med HTML 5 er dette ikke lenger tilfellet, og
dokumenttypeangivelsen er kun nødvendig for å aktivere standardmodus for
dokumenter som bruker HTML-syntaksen. Nettlesere gjør dette allerede for
<!DOCTYPE html>.
Dette avsnittet er oppdelt i flere underavsnitt for klarere å anskueliggjøre forskjellene mellom HTML 4 og HTML 5.
Følgende elementer er innført for bedre struktur:
section [bolk] betgner en ikke nærmere bestemt del
av et dokument eller program. Elementet kan brukes sammen med h1–h6 [overskrift 1–6] for å
angi dokumentstruktur.
article [artikkel] betegner en frittstående del av et
dokument, som f.eks. en avisartikkel eller et innlegg i en nettdagbok.
aside [avsides] betegner innhold med bare løselig tilknytning
til siden forøvrig.
header [topptekst] betegner en bolks topptekst.
footer [bunntekst] betegner en bolks bunntekst
og kan inneholde informasjon om opphavsmann, opphavsrettigheter, o.s.v.
nav [navigasjon] betegner en del av dokumentet som er
tilsiktet navigasjonsformål.
dialog [dialog] kan brukes til markering av en samtale som følger: *
<dialog>
<dt> Hva
<dd> Han er ikke kommet hjem!
<dt> Hvordan
<dd> Hvem?
<dt> Hvem
<dd> Hva?
<dt> Hva
<dd> Hvor er Hvor blitt av?
<dt> Hvem
<dd> Hvor er vekk!
<dt> Hva
<dd> Kanskje Hvor er falt i Jordan!
<dt> Hvordan
<dd> Jordan? Hvordan det?
</dialog>figure [figur] kan brukes for å forbinde en billedtekst med
innlemmet innhold, såsom en illustrasjon eller videofilm:
<figure>
<video src=ogg>...</video>
<legend>Eksempel</legend>
</figure>Videre finnes det flere andre nye elementer:
audio [lyd] og video [levende bilder] for multimedieinnhold. Begge
tilbyr et programmeringsgrensesnitt slik at programutviklere kan sette sammen sitt eget brukergrensesnitt,
men det er også mulighet for å aktivere et brukergrensesnitt innebygget
i nettleseren el.l. I forbindelse med disse elementene brukes source- [kilde]elementer hvis flere multimediestrømmer av forskjellige
typer er tilgjengelige.
embed [bygg inn] brukes for innlemmet innhold.
m [fremhevet] betegner et fremhevet stykke tekst.
meter [måleinstrument] betegner en verdi av en målbar størrelse såsom brukt harddiskplass.
time [tid] betegner en dato og/eller et klokkeslett.
canvas [lerret] brukes for å generere foranderlig punktgrafikk ved behov, f.eks. diagrammer og spill.
command [kommando] betegner en kommando som brukeren kan benytte seg av.
datagrid [datarutenett] betegner en interaktiv fremstilling av et
tre, en liste eller tabellariske data.
details [detaljer] betegner ekstra informasjon eller kontrollelementer
som brukeren kan få på forespørsel.
datalist [dataliste] brukes sammen med den nye list-
[liste]egenskapen for input [inndata] for å fremstille kombinasjonsfelt:
<input list=nettlesere>
<datalist id=nettlesere>
<option value="Safari">
<option value="Internet Explorer">
<option value="Opera">
<option value="Firefox">
</datalist>Elementene datatemplate [datamal], rule [regel] og
nest [sett inn underordnede elementer] utstyrer HTML med et malsystem.
event-source [hendelseskilde] brukes for å «fange» hendelser sendt fra en tjener.
output [utdata] betegner noen slags utdata, f.eks. fra en
utregning gjennomført programmatisk.
progress [fremdrift] betegner gradvis fullførelse av en oppgave, såsom
nedlasting eller gjennomføring av en hel rekke krevende oppgaver.
input- [inndata]elementets type- [type]egenskap har nå
følgende nye verdier:
datetime [dato og klokkeslett]
datetime-local [dato og klokkeslett, lokal tid]
date [dato]
month [måned]
week [ukenummer]
time [klokkeslett]
number [tall]
range [intervall]
email [e-postadresse]
url [internettadresse]
Tanken bak disse nye typene er at nettlesere m.m. kan stå for brukergrensesnittet, f.eks. en datovelger i form av en kalender eller samordning med brukerens adressebok, og sende informasjonen til tjeneren i et fastsatt format. Det gir brukeren en bedre opplevelse siden inndata kontrolleres før de sendes til tjeneren, hvilket innebærer mindre tid til å vente på tilbakemelding.
HTML 5 har innført flere nye egenskaper for forskjellige elementer som allerede var en del av HTML 4:
Elementene a [anker] og area [område] har nå fått en
media- [medie]egenskap for å oppnå konsekvens med elementet link [peker].
Egenskapen har en rent rådgivende funksjon.
Elementene a [anker] og area [område] har fått en ny egenskap
kalt ping [anrop] som angir en mellomromsseparert liste over internettadresser
som skal kontaktes når man følger pekeren. For øyeblikket foretas
sporing av brukere hovedsakelig gjennom videresendinger. Denne egenskapen tillater
nettlesere m.m. å gi brukere beskjed om hvilke internettadresser som vil bli kontaktet og videre
gi brukere som hegner om sitt privatliv, en mulighet til å forhindre det.
Elementet area [område] har nå, for økt ensartethet,
fått egenskapene hreflang [... språk ...] og rel [forbindelse].
Elementet base [utgangspunkt] kan nå også ha en target-
[mål]egenskap, hovedsakelig for ensartethet med a- [anker]elementet
og fordi det allerede var viden støttet. Dessuten er ikke
target- [mål]egenskapen for elementene a [anker] og
area [område] lenger frarådet siden den er nyttig i
nettprogrammer, for eksempel i forbindelse med iframe [integrert ramme].
value- [verdi]egenskapen for li- [liste]elementet er ikke lenger
frarådet da den ikke er rent visuell. Det samme gjelder
egenskapen start [utgangspunkt] for elementet ol [nummerert liste].
meta- [tilleggs]elementet har nå en charset- [tegnsett]egenskap
da dette allerede var støttet og tilbyr en mer tiltalende måte å angi dokumentets tegnkoding på.
En ny egenskap autofocus [automatisk aktivering] kan angis for elementene
input [inndata] (med mindre type- [type]egenskapen er
hidden [skjult]), select [velg], textarea [tekstfelt] og
button [knapp]. Den gir mulighet til å angi direkte i HTML at et
kontrollelement skal være aktivt straks siden er åpnet. Bruk av denne funkjsonen burde gi en bedre
brukeropplevelse, blant annet ved at brukeren kan slå den av hvis
den ikke faller i smak.
Den nye form- [skjema]egenskapen for elementene input [inndata],
output [utdata], select [velg], textarea [tekstfelt],
button [knapp] og fieldset [feltgruppe] tillater
kontrollelementer å være tilknyttet flere enn ett skjema.
Elementene input [inndata], button [knapp] og form [skjema]
har en ny egenskap replace [erstatt] som har innvirkning på hva
som vil skje med dokumentet etterat et skjema er sendt.
Elementene form [skjema] og select [velg] (såvel som
datalist [dataliste]) har en data- [data]egenskap som
muliggjør automatisk forhåndsutfylling av kontrollelementer — for
form [skjema] — eller kontrollelementet — for select [valg]
og datalist [dataliste] — med data fra tjeneren.
Den nye egenskapen required [påkrevet] gjelder input [inndata]
(unntatt når type- [type]egenskapen er hidden [skjult],
image [bilde] eller en knappetype som submit [send]) og
textarea [tekstfelt]. Den angir at brukeren må fylle inn en verdi
for å kunne sende inn skjemaet.
Elementene input [inndata] og textarea [tekstfelt] har en ny
egenskap kalt inputmode [inndatamodus] som gir brukergrensesnittet en
antydning om hvilken type inndata som forventes.
Man kan nå gjøre en hel feltgruppe utilgjengelig ved å bruke
disabled [uvirksom] som en egenskap for fieldset [feltgruppe]. Dette var ikke mulig tidligere.
Elementet input [inndata] har flere nye egenskaper for å angi
beskrankninger: autocomplete [fullfør automatisk], min [minimalverdi],
max [maksimalverdi], pattern [mønster] og step [trinn]. Som
tidligere nevnt har det også en ny list- [liste]egenskap som kan
brukes sammen med elementene datalist [dataliste] og select
[velg].
input [inndata] og button [knapp] har dessuten en ny
template- [mal]egenskap som kan brukes for
gjentagelsesmaler.
Elementet menu [meny] har tre nye egenskaper:
type [type], label [etikett] og autosubmit [send automatisk]. De
lar elementet omgjøres til en meny av den typen som finnes i alminnelige
brukergrensesnitt og muliggjør lokalmenyer når brukt sammen med
egenskapen contextmenu [lokalmeny].
Elementet style [stil] har en ny egenskap scoped [avgrenset virkefelt]
som kan brukes for å muliggjøre stilark med begrenset virkeområde. Stilregler som er en del av slike
style- [stil]elementer gjelder kun for det lokale treet.
Elementet script [fortolket programkode] har en ny egenskap kalt
async [tidsforskjøvet] som påvirker innlesning og utførelse av programkode.
html-elementet har en egenskap kalt
manifest [erklæring] som henviser til en kunngjøring av mellomlagring for programmer til bruk
sammen med programmeringsgrensesnittet for frakoblede nettprogrammer.
Flere egenskaper fra HTML 4 er nå gyldige for alle elementer. Disse
kalles altomfattende egenskaper: class [kategori], dir [tekstretning],
id [kjennetegn], lang [språk], tabindex [tabulatorrekkefølge] og
title [tittel].
Det finnes også flere nye altomfattende egenskaper:
contenteditable [redigerbart innhold] angir at elementet
utgjør et redigerbart område. Brukeren kan forandre elementets innhold og
bearbeide markeringen.
contextmenu [lokalmeny] kan brukes for å henvise til en
lokalmeny tatt hånd om av utvikleren.
draggable [flyttbar] kan brukes i forbindelse med det nye
programmeringsgrensesnittet for «flytt og slipp».
irrelevant [uvedkommende] angir at et element ikke ennå,
eller ikke lenger, er av interesse.
Følgende egenskaper vedrører gjentagelsesmodellen. Disse er
altomfattende egenskaper og kan som sådanne brukes for alle HTML-elementer, eller for ethvert
element i et annet navnerom, da med egenskapen plassert i navnerommet
http://www.w3.org/1999/xhtml:
repeat [gjenta]
repeat-start [startverdi]
repeat-min [minimalverdi]
repeat-max [maksimalverdi]
HTML 5 forfremmer også alle HTML 4s egenskaper for hendelsesbehandlere
som uttrykkes på formen onhendelsesnavn, til altomfattende egenskaper
og legger til flere nye slike egenskaper for nye hendelser angitt der,
såsom egenskapen onmessage [ved melding] som kan brukes sammen
med det nye elementet event-source [hendelseskilde] og programmeringsgrensesnittet
for sending av meldinger mellom dokumenter.
Betydningen av disse elementene er lettere omarbeidet i HTML 5 for bedre å gjenspeile hvordan de brukes på Nettet eller for å gjøre dem mer anvendelige:
Elementet a [anker] uten egenskapen href [henvisning]
betegner nå en fiktiv henvisning.
Elementet address [adresse] har nå begrenset virkeområde etter den nye idéen om
oppdeling i bolker.
Elementet b [halvfet] betegner nå et stykke tekst som
adskiller seg stilistisk fra brødteksten uten uten å være mer betydningsfull, såsom nøkkelord i et sammendrag, merkevarenavn i en
produktomtale, eller annen tekst som gjerne settes med
halvfete typer.
Elementet hr [vannrett strek] betegner nå et temaskifte
på avsnittsnivå.
Elementet i [kursiv] betegner nå et stykke tekst i
en avvikende form eller stemning, eller som på annen måte skiller seg fra brødteksten, såsom
et vitenskapelig navn på plante eller dyr, et faguttrykk, en talemåte fra et
annet språk, en tanke, et skipsnavn, eller annen tekst som gjerne
settes i kursiv. Praksis varierer kraftig mellom ulike språk.
Hva gjelder elementet label [etikett], skal nettleseren ikke lenger skifte
fokus fra etiketten til kontrollelementet med mindre dette er standard virkemåte
for operativsystemets brukergrensesnitt.
Elementet menu [meny] er omdefinert for faktisk å være hensiktsmessig for
menyer.
Elementet small [liten] betegner nå noe som står med liten skrift (randbemerkninger
og lovtekster).
Elementet strong [kraftig] betegner nå viktighet snarere enn
kraftig fremhevelse.
Elementene i dette avsnittet skal ikke brukes av utviklere. Nettlesere m.m.
vil fortsatt måtte forstå dem, og HTML 5 vil når tiden er inne få et kapittel om
som forteller hvilken innvirkning de skal ha på hvordan siden gjengis. (For eksempel behandles elementet isindex
[innholdsfortegnelse] allerede av språkfortolkeren.)
Følgende elementer finnes ikke i HTML 5 ettersom de har rent visuell virkning som bedre kan oppnås med CSS:
basefont [grunnleggende skrifttype]
big [stor]
center [midtstilt]
font [skrifttype], skjønt dette elementet er tillatt når det er satt inn av en HTML-redigeringsprogram med direkte forhåndsvisning
på grunn av begrensninger i brukergrensesnittet som selv siste generasjon av slike programmer kan tilby.
s [overstrøket]
strike [overstrøket (sic)]
tt [skrivemaskinskrift]
u [understreket]
Følgende elementer er ikke å finne i HTML 5 fordi de, når de ble brukt, innvirket negativt på brukervennlighet og tilgjengelighet for sluttbrukerens del:
frame [ramme]
frameset [polyptykon]
noframes [uten rammer]
Følgende elementer er ikke tatt med da de har vært lite brukt, skapt forvirring eller kan erstattes av andre elementer:
acronym [akronym] er ikke tatt med fordi det har skapt stor
forvirring. Utviklere skal bruke abbr [forkortelse] for forkortelser.
applet [miniprogram] betraktes som et foreldet alternativ til
object [gjenstand].
isindex [innholdsfortegnelse] kan erstattes av skjemakontrollelementer.
dir [katalogliste] er å anse som en foreldet variant av ul [unummerert liste].
Til sist er det kun HTML-syntaksen som tillater noscript [uten fortolket programkode].
Det er ikke en del av XML-syntaksen siden behandling av dette elementet avhenger av en språkfortolker for HTML.
Noen egenskaper fra HTML 4 er ikke lenger tillatte i HTML 5. Dersom de av samspillhensyn i visse situasjoner må ha en innvirkning på nettlesere m.m., er det angitt hvordan de skal fungere.
accesskey [tastaturkommando for tilgjengelighet] for a [anker], area [område],
button [knapp], input [inndata], label [etikett],
legend [forklaring] og textarea [tekstfelt].
rev [baklengs forbindelse] og charset [tegnkoding] for
link [peker] og a [anker].
shape [fasong] og coords [koordinater] for
a [anker].
longdesc [lang beskrivelse] for img [bilde] og
iframe [integrert ramme].
target [mål] for link [peker].
nohref [ingen henvisning] for area [område].
profile [profil for tilleggsdata] for head [hode].
version [utgave] for html.
name [navn] for map [kart], img [bilde],
object [gjenstand], form [skjema], iframe [integrert ramme],
a (bruk id [kjennetegn] isteden).
scheme [dataformat] for meta [tillegg].
archive [arkiv for forhåndsinnlesning], classid [kategorikjennetegn], codebase [utgangspunkt],
codetype [innholdstype], declare [deklarasjon] og standby [ventemelding]
for object [gjenstand].
valuetype [type] og type [innholdstype] for
param [parameter].
charset [tegnsett] og language [språk] for
script [fortolket programkode].
summary [sammendrag] for table [tabell].
headers [rad-/kolonnetitler], axis[akse] og abbr [forkortet celleinnhold]
for td [datacelle] og th [hodecelle].
scope [virkeområde] for td [datacelle].
Derutover har HTML 5 ingen av HTML 4s visuelle egenskaper da dette bedre kan håndteres med CSS:
align [justering] for caption [tabelloverskrift],
iframe [integrert ramme], img [bilde], input [inndata],
object [gjenstand], legend [forklaring], table [tabell],
hr [vannrett strek], div [blokk], h1, h2,
h3, h4, h5, h6 [overskrifter, nivå 1–6],
p [avsnitt], col [kolonne], colgroup [kolonnegruppe],
tbody [tabellens hoveddel], td [datacelle], tfoot [tabellens fot], th [hodecelle],
thead [tabellhode], tr [tabellrad] og body [hoveddel].
alink [farge for aktive henvisninger], link [farge for henvisninger], text [tekstfarge] og
vlink [farge for fulgte henvisninger] for body [hoveddel].
background [bakgrunnsbilde] for body [hoveddel].
bgcolor [bakgrunnsfarge] for table [tabell], tr [tabellrad],
td [datacelle], th [hodecelle] og body [hoveddel].
border [farge på kantlinje] for table [tabell], img [bilde]
og object [gjenstand].
cellpadding [luft omkring celler] og cellspacing [avstand mellom celler] for
table [tabell].
char [desimaltegn for justering] og charoff [avstand til desimaltegn] for
col [kolonne], colgroup [kolonnegruppe], tbody [tabellens hoveddel],
td [datacelle], tfoot [tabellens fot], th [hodecelle], thead [tabellhode]
og tr [tabellrad].
clear [unngå flytelementer] for br [linjeskift].
compact [kompress] for dl [definisjonsliste], menu [meny],
ol [nummerert liste] og ul [unummerert liste].
frame [kantlinje] for table [tabell].
frameborder [kantlinje] for iframe [integrert ramme].
height [høyde] for iframe [integrert ramme], td [datacelle]
og th [hodecelle].
hspace [luft til venstre/høyre] og vspace [luft over/under] for
img [bilde] og object [gjenstand].
marginheight [topp-/bunnmarg] and marginwidth [venstre-/høyremarg] for
iframe [integrert ramme].
noshade [ingen skygge] for hr [vannrett strek].
nowrap [ingen linjeskift] for td [datacelle] og th [hodecelle].
rules [messingstreker] for table [tabell].
scrolling [rullesjakt] for iframe [integrert ramme].
size [størrelse] for hr [vannrett linje], input [inndata] og
select [velg].
style [stil] for alle elementer bortsett fra
font [skrifttype].
type [type] for li [listeelement], ol [nummerert liste] og
ul [unummerert liste].
valign [loddrett justering] for col [kolonne],
colgroup [kolonnegruppe], tbody [tabellens hoveddel], td [datacelle],
tfoot [tabellens fot], th [hodecelle], thead [tabellhode] og
tr [rad].
width [bredde] for hr [vannrett strek], table [tabell],
td [datacelle], th [hodecelle], col [kolonne],
colgroup [kolonnegruppe], iframe [integrert ramme] og pre [forhåndsutformet].
HTML 5 innfører et antall programmeringsgrensesnitt til hjelp for å lage nettprogrammer. De kan brukes sammen med de nye elementene som er lagt til for programmer:
canvas
[lerret].
video [levende bilder] og audio [lyd].
contenteditable [redigerbart innhold].
draggable [flyttbar].
event-source [hendelseskilde].
HTML 5 har utvidet grensesnittet HTMLDocument [HTML-dokument] fra
DOM Level 2 HTML på en rekke måter. Grensesnittet er nå iverksatt på
alle gjenstander som iverksetter grensesnittet Document [dokument] slik at
det forblir meningsfylt i forbindelse med sammensatte dokumenter. Det har også flere
nye medlemmer som er verd å merke seg:
getElementsByClassName() [velg ut elementer etter kategorinavn] for å velge elementer utfra deres
kategorinavn. Måten denne funksjonen er angitt på, tillater den å fungere for
enhver type innhold med class- [kategori]egenskaper og en
Document- [dokument]gjenstand såsom SVG og MathML.
innerHTML [innvendig HTML] er en enkel måte å fortolke en tekstreng som et HTML-
eller XML-document på og vice versa. Denne egenskapen var tidligere kun tilgjengelig for
HTMLElement [HTML-element] nettlesere og var ikke del av noen standard.
activeElement [valgt element] og hasFocus [er i fokus] for å fastsette henholdsvis
hvilket element som for øyeblikket er valgt og hvorvidt Document’et
[dokumentet] er i fokus.
getSelection() [velg markering] som sender tilbake en gjenstand som forestiller
nåværende markering(er).
designMode [formgivningsmodus] og execCommand() [utfør kommando], som
overveiende brukes for å redigere dokumenter.
Grensesnittet HTMLElement [HTML-element] har også
forskaffet seg flere utvidelser i HTML 5:
getElementsByClassName() [velg ut elementer etter kategorinavn], som i bunn og grunn er en avart av sin navnebror under
HTMLDocument [HTML-dokument], men med begrenset virkeområde.
innerHTML [innvendig HTML] slik man finner det i nettlesere idag. Det er også
angitt slik at det virker i XML-sammenheng (når det brukes i et XML-dokument).
classList [kategoriliste] gir mer hensiktsmessig tilgang til
className [kategorinavn]. Gjenstanden grensesnittet sender tilbake, avdekker funksjoner, f.eks.
has() [innehar], add() [legg til], remove() [fjern] og
toggle() [fjern/legg til], for å håndtere elementets kategorier. Elementene
a [anker], area [område] og link [henvisning] har en
lignende egenskap kalt relList [forbindelsesliste] som tilbyr det samme
for egenskapen rel [forbindelse].
Redaktøren vil rette en takk til Ben Millard, Cameron McCormack, Charles McCathieNevile, Dan Connolly, David Håsäther, Henri Sivonen, James Graham, Maciej Stachowiak, Martijn Wargers, Martyn Haigh, Masataka Yakura, Michael Smith, Olivier Gendrin, Philip Taylor og Simon Pieters for deres bidrag til dette dokumentet, samt til alle dem som i årenes løp har bidratt til HTML 5 for å gjøre Nettet stadig bedre!
I likhet med selve HTML 5-standarden og den engelske utgaven av dette dokumentet er også denne oversettelsen fortsatt under utarbeidelse. Målet er å ajourføre den etterhvert som nye versjoner av originaldokumentet blir utgitt, og samtidig forbedre den norske teksten.
Innarbeidet norsk terminologi innen typografi og datateknikk er forsøkt benyttet, men oversetter er smertelig klar over at enkelte faguttrykk kan ha fått en mindre velkjent norsk språkdrakt.
Følgende oversettelser kan være verd å opplyse om:
| Internet | Internett, internett- |
| Web | Nettet, nett- |
| user agents | nettlesere m.m. |
| browsers | nettlesere |
I forbindelse med nøkkelord som element- og egenskapsnavn er oversettelsen lagt til i hakeparentes (skarpe klammer). Ettersom HTML til tider bruker svært forkortede ord og uttrykk, har det ikke vært til å unngå at denne oversettelsen i enkelte tilfelle tar form av en kort forklaring snarere enn en ordrett gjengivelse av originalen.
*) Dialogeksempelet er ikke oversatt, men isteden erstattet av en referanse til André Bjerkes Moro-vers.
Oversetter setter stor pris på tilbakemeldinger av alle typer. Gyldig e-postadresse kan finnes nederst til venstre på forsiden.