Oversettelse

Dette er et utkast til norsk oversettelse av arbeidsutkastet «HTML 5 differences from HTML 4» utgitt 22. januar 2008.

Feil og unøyaktigheter kan ha sneket seg inn. Kun den engelske originalteksten på W3Cs tjener er vederheftig.

Les mer...

W3C

HTML 5: forskjeller fra HTML 4

W3Cs arbeidsutkast pr. 22. januar 2008

Nærværende utgave:
http://www.w3.org/TR/2008/WD-html5-diff-20080122/
Nyeste utgave:
http://www.w3.org/TR/html5-diff/
Redaktør:
Anne van Kesteren (Opera Software ASA) <annevk@opera.com>

Sammendrag

HTML 5 er femte utgave av Nettets kjernespråk, HTML. «HTML 5: forskjeller fra HTML 4» beskriver forskjellene mellom HTML 4 og HTML 5 og gjengir noe av bakgrunnen for forandringene. Dette dokumentet kan komme til å gi unøyaktige opplysninger da HTML 5-standarden fortsatt er under utvikling. Sjekk alltid selve HTML 5-standarden i tvilstilfelle. [HTML5]

Dokumentets tilstand

Dette avsnittet beskriver dokumentets tilstand da det ble utgitt. Andre dokumenter kan siden ha erstattet det. En liste over gjeldende W3C-utgivelser og siste versjon av dette notatet kan finnes i W3Cs fortegnelse over notater under http://www.w3.org/TR/.

Dette er et første arbeidsutkast utarbeidet av Arbeidsgruppen for HTML, som er en del av HTML-virksomheten. Arbeidsgruppen har til hensikt å utgi dette dokumentet som et arbeidsgruppenotat ved siden av HTML 5-standarden. Det rette forum for tilbakemeldinger er public-html-comments@w3.org, som er en e-postliste med alment tilgjengelig arkiv.

Utgivelse i form av et arbeidsutkast innebærer ikke anerkjennelse fra W3Cs medlemmer. Dette er et utkast og kan når som helst bli forandret, erstattet eller foreldet av andre dokumenter. Det er utilbørlig å henvise til dette dokumentet som noe annet enn et pågående arbeid.

Dette dokumentet ble avfattet av en arbeidsgruppe som er bundet av W3Cs patentretningslinjer av 5. februar 2004. W3C opprettholder en alment tilgjengelig liste over patentkunngjøringer i forbindelse med arbeidsgruppens produkter; nevnte side gir også anvisning på hvordan et patent kunngjøres. En person som besitter faktisk kjennskap til et patent som han mener innbefatter ett eller flere essensielle krav, må kunngjøre disse opplysningene i overensstemmelse med §6 i patentretningslinjene.

Innholdsfortegnelse

1. Innledning

HTML har vært i stadig utvikling siden det ble tatt i bruk på Internett tidlig på 1990-tallet. Noen funksjoner er kommet til via standarder, andre gjennom programvareutgivelser. I visse henseender har det skjedd en tilnærming mellom programvare og utviklerpraksis og mot spesifikasjoner og standarder, men på andre områder fortsetter avstanden å øke.

HTML 4 ble en W3C-anbefaling i 1997. Selv om den fortsatt gjør tjeneste som en løselig veiledning i mange av HTMLs kjernefunksjoner, gir den ikke nok opplysninger til å la seg iverksette entydig eller, viktigere, på en måte som er forenlig med en kritisk masse av eksisterende innhold. Det samme gjelder XHTML1, som angir et XML-filformat for HTML 4, samt DOM Level 2 HTML, som fastsetter JavaScript-grensesnitt for både HTML og XHTML. [HTML4] [XHTML1] [DOM2HTML]

HTML 5-utkastet gjenspeiler et forsøk på å studere dagens HTML-iverksettelser og eksisterende innhold, et arbeid som ble påbegynt i 2004. Utkastet:

  1. fastsetter ett språk ved navn HTML 5 som kan uttrykkes både i en egen HTML-syntaks og i standard XML-syntaks;
  2. angir detaljerte behandlingsmodeller for å fremme ensartede iverksettelser;
  3. tilbyr forbedret markering for dokumenter;
  4. innfører markering og programmeringsgrensesnitt for gryende uttrykksformer, f.eks. nettprogrammer.

1.1. Gjenværende spørsmål

HTML 5 befinner seg fortsatt på utkaststadiet. Innholdet av HTML 5 – såvel som av dette dokumentet, som avhenger av HTML 5 – er fremdeles oppe til debatt i Arbeidsgruppen for HTML og gjennom WHATWGs e-postliste. Uløste problemer omfatter (listen er ikke uttømmende):

1.2. Forenlig med fortiden

HTML 5 er fastsatt på en måte som er forenlig med hvordan nettlesere m.m. behandler eksisterende innhold. For å holde språket forholdsvis enkelt for utviklere er flere elementer og egenskaper utelatt, som angitt i andre deler av dette dokumentet, f.eks. visuelle elementer som med fordel kan erstattes av CSS.

Nettlesere m.m. vil imidlertid alltid være nødt til å tolerere slike utdaterte bestanddeler, og derfor skjelner spesifikasjonen klart mellom krav for utviklere og krav for nettlesere m.m. Dette innebærer at utviklere ikke kan benytte elementene isindex [innholdsfortegnelse] eller plaintext [ren tekst], men nettlesere m.m. forutsettes å støtte dem på en måte som er forenlig med hvordan disse elementene tidligere oppførte seg.

Siden HTML 5 har adskilte konformitetskrav for utviklere og for nettlesere m.m., finnes det ikke lenger behov for å markere noe som «frarådet».

1.3. Utviklingsmodell

HTML 5-spesifikasjonen vil ikke ansees som fullført før det foreligger minst to fullstendige iverksettelser. Dette er en annen fremgangsmåte enn den som ble lagt til grunn for tidligere versjoner av HTML. Målsetningen er å sikre at spesifikasjonen vil kunne iverksettes og være formålstjenlig for formgivere og utviklere når den en gang er ferdig utarbeidet.

2. Syntaks

Språket HTML 5 har en egen HTML-syntaks som er forenlig med HTML 4- og XHTML1-dokumenter offentliggjort på Nettet, men ikke med HTML 4s mer forblommede SGML-funksjoner som <em/innhold/. Dokumenter som benytter denne «egne» syntaksen, må overføres med MIME-typen text/html.

For denne syntaksen angir HTML 5 også detaljerte fortolkningsregler (inkludert «feilhåndtering») som i overveiende grad er forenlige med utbredte iverksettelser. Nettlesere m.m. vil følge disse reglene for kilder med MIME-typen text/html. Her er et eksempeldokument i overensstemmelse med HTML-syntaksen:

<!doctype html>
<html>
  <head>
    <meta charset="UTF-8">
    <title>Eksempeldokument</title>
  </head>
  <body>
    <p>Eksempelavsnitt</p>
  </body>
</html>

Den andre syntaksen som kan brukes for HTML 5, er XML. Denne syntaksen er forenlig med XHTML1-dokumenter og ‑iverksettelser. Dokumenter som bruker denne syntaksen, må sendes med en MIME-type som indikerer XML, og elementene må anbringes i navnerommet http://www.w3.org/1999/xhtml i samsvar med bestemmelsene i XML-spesifikasjonene. [XML]

Nedenfor finnes et eksempeldokument i tråd med HTML 5s XML-syntaks. Merk at XML-dokumenter må ha en MIME-type som angir XML, f.eks. application/xhtml+xml eller application/xml.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
  <head>
    <title>Eksempeldokument</title>
  </head>
  <body>
    <p>Eksempelavsnitt</p>
  </body>
</html>

2.1. Tegnkoding

For HTML 5s HTML-syntaks har utviklere tre måter å angi tegnkoding på:

For XML-syntaksen må utviklere følge XML-spesifikasjonenes bestemmelser om angivelse av tegnkoding.

2.2. Dokumenttypeangivelse

HTML 5s HTML-syntaks krever at det angis en dokumenttype for å sikre at nettlesere gjengir siden i standardmodus. Dokumenttypeangivelsen har ingen annen misjon og er derfor valgfri for XML. Dokumenter med en MIME-type som angir XML, behandles alltid i standardmodus. [DOCTYPE]

Dokumenttypeangivelsen er <!DOCTYPE html>, og i HTML-syntaksen skilles det ikke mellom små og store bokstaver. Dokumenttypeangivelser fra tidligere versjoner av HTML var lengre fordi HTML-språket var basert på SGML og derfor krevde henvisning til en DTD. Med HTML 5 er dette ikke lenger tilfellet, og dokumenttypeangivelsen er kun nødvendig for å aktivere standardmodus for dokumenter som bruker HTML-syntaksen. Nettlesere gjør dette allerede for <!DOCTYPE html>.

3. Språket

Dette avsnittet er oppdelt i flere underavsnitt for klarere å anskueliggjøre forskjellene mellom HTML 4 og HTML 5.

3.1. Nye elementer

Følgende elementer er innført for bedre struktur:

Videre finnes det flere andre nye elementer:

input- [inndata]elementets type- [type]egenskap har nå følgende nye verdier:

Tanken bak disse nye typene er at nettlesere m.m. kan stå for brukergrensesnittet, f.eks. en datovelger i form av en kalender eller samordning med brukerens adressebok, og sende informasjonen til tjeneren i et fastsatt format. Det gir brukeren en bedre opplevelse siden inndata kontrolleres før de sendes til tjeneren, hvilket innebærer mindre tid til å vente på tilbakemelding.

3.2. Nye egenskaper

HTML 5 har innført flere nye egenskaper for forskjellige elementer som allerede var en del av HTML 4:

Flere egenskaper fra HTML 4 er nå gyldige for alle elementer. Disse kalles altomfattende egenskaper: class [kategori], dir [tekstretning], id [kjennetegn], lang [språk], tabindex [tabulatorrekkefølge] og title [tittel].

Det finnes også flere nye altomfattende egenskaper:

Følgende egenskaper vedrører gjentagelsesmodellen. Disse er altomfattende egenskaper og kan som sådanne brukes for alle HTML-elementer, eller for ethvert element i et annet navnerom, da med egenskapen plassert i navnerommet http://www.w3.org/1999/xhtml:

HTML 5 forfremmer også alle HTML 4s egenskaper for hendelsesbehandlere som uttrykkes på formen onhendelsesnavn, til altomfattende egenskaper og legger til flere nye slike egenskaper for nye hendelser angitt der, såsom egenskapen onmessage [ved melding] som kan brukes sammen med det nye elementet event-source [hendelseskilde] og programmeringsgrensesnittet for sending av meldinger mellom dokumenter.

3.3. Forandrede elementer

Betydningen av disse elementene er lettere omarbeidet i HTML 5 for bedre å gjenspeile hvordan de brukes på Nettet eller for å gjøre dem mer anvendelige:

3.4. Fraværende elementer

Elementene i dette avsnittet skal ikke brukes av utviklere. Nettlesere m.m. vil fortsatt måtte forstå dem, og HTML 5 vil når tiden er inne få et kapittel om som forteller hvilken innvirkning de skal ha på hvordan siden gjengis. (For eksempel behandles elementet isindex [innholdsfortegnelse] allerede av språkfortolkeren.)

Følgende elementer finnes ikke i HTML 5 ettersom de har rent visuell virkning som bedre kan oppnås med CSS:

Følgende elementer er ikke å finne i HTML 5 fordi de, når de ble brukt, innvirket negativt på brukervennlighet og tilgjengelighet for sluttbrukerens del:

Følgende elementer er ikke tatt med da de har vært lite brukt, skapt forvirring eller kan erstattes av andre elementer:

Til sist er det kun HTML-syntaksen som tillater noscript [uten fortolket programkode]. Det er ikke en del av XML-syntaksen siden behandling av dette elementet avhenger av en språkfortolker for HTML.

3.5. Fraværende egenskaper

Noen egenskaper fra HTML 4 er ikke lenger tillatte i HTML 5. Dersom de av samspillhensyn i visse situasjoner må ha en innvirkning på nettlesere m.m., er det angitt hvordan de skal fungere.

Derutover har HTML 5 ingen av HTML 4s visuelle egenskaper da dette bedre kan håndteres med CSS:

4. Programmeringsgrensesnitt

HTML 5 innfører et antall programmeringsgrensesnitt til hjelp for å lage nettprogrammer. De kan brukes sammen med de nye elementene som er lagt til for programmer:

4.1. Tillegg til dokumentgrensesnittet

HTML 5 har utvidet grensesnittet HTMLDocument [HTML-dokument] fra DOM Level 2 HTML på en rekke måter. Grensesnittet er nå iverksatt på alle gjenstander som iverksetter grensesnittet Document [dokument] slik at det forblir meningsfylt i forbindelse med sammensatte dokumenter. Det har også flere nye medlemmer som er verd å merke seg:

4.2. Tillegg til elementgrensesnittet

Grensesnittet HTMLElement [HTML-element] har også forskaffet seg flere utvidelser i HTML 5:

Takksigelser

Redaktøren vil rette en takk til Ben Millard, Cameron McCormack, Charles McCathieNevile, Dan Connolly, David Håsäther, Henri Sivonen, James Graham, Maciej Stachowiak, Martijn Wargers, Martyn Haigh, Masataka Yakura, Michael Smith, Olivier Gendrin, Philip Taylor og Simon Pieters for deres bidrag til dette dokumentet, samt til alle dem som i årenes løp har bidratt til HTML 5 for å gjøre Nettet stadig bedre!

Kildehenvisninger

[DOCTYPE]
Activating the Right Layout Mode Using the Doctype Declaration, Henri Sivonen, januar 2007.
[DOM2HTML]
Document Object Model (DOM) Level 2 HTML Specification, Johnny Stenback, Philippe Le Hégaret og Arnaud Le Hors (red.). W3C, januar 2003.
[HTML4]
HTML 4.01 Specification, Davy Raggett, Arnaud Le Hors og Ian Jacobs (red.). W3C, desember 1999.
[HTML5]
HTML 5, Ian Hickson og David Hyatt (red.). W3C, januar 2008.
Web Forms 2.0, Ian Hickson (red.). W3C, oktober 2006.
HTML 5, Ian Hickson (red.). WHATWG, januar 2008.
Web Forms 2.0, Ian Hickson (red.). WHATWG, oktober 2006.
HTML 5 (redaktørenes utkast), Ian Hickson og David Hyatt (red.). W3C, januar 2008.
Web Forms 2.0 (redaktørens utkast), I. Hickson, editor. W3C, oktober 2006.
[XHTML1]
XHTML™ 1.1 — Module-based XHTML, Murray Altheim og Shane McCarron (red.). W3C, mai 2001.
[XML]
Extensible Markup Language (XML) 1.0 (Fourth Edition), Tim Bray, Jean Paoli, C.M. Sperberg-McQueen, Eve Maler og François Yergeau (red.). W3C, september 2006.
Namespaces in XML 1.0 (Second Edition), Tim Bray, Dave Hollander, Andrew Layman og Richard Tobin (red.). W3C, august 2006.

Oversetters anmerkninger

I likhet med selve HTML 5-standarden og den engelske utgaven av dette dokumentet er også denne oversettelsen fortsatt under utarbeidelse. Målet er å ajourføre den etterhvert som nye versjoner av originaldokumentet blir utgitt, og samtidig forbedre den norske teksten.

Termini

Innarbeidet norsk terminologi innen typografi og datateknikk er forsøkt benyttet, men oversetter er smertelig klar over at enkelte faguttrykk kan ha fått en mindre velkjent norsk språkdrakt.

Følgende oversettelser kan være verd å opplyse om:

Internet Internett, internett-
Web Nettet, nett-
user agents nettlesere m.m.
browsers nettlesere

Tillegg og forandringer

I forbindelse med nøkkelord som element- og egenskapsnavn er oversettelsen lagt til i hakeparentes (skarpe klammer). Ettersom HTML til tider bruker svært forkortede ord og uttrykk, har det ikke vært til å unngå at denne oversettelsen i enkelte tilfelle tar form av en kort forklaring snarere enn en ordrett gjengivelse av originalen.

*) Dialogeksempelet er ikke oversatt, men isteden erstattet av en referanse til André Bjerkes Moro-vers.

Kontaktinformasjon

Oversetter setter stor pris på tilbakemeldinger av alle typer. Gyldig e-postadresse kan finnes nederst til venstre på forsiden.